Å lage avis
I de minste avisene kan det være at bare en eller noen få personer må gjøre alle arbeidsoppgavene, men i litt større aviser har du flere avdelinger. Du har en redaksjon, som produserer innholdet i avisa. Den kan igjen være inndelt i en nyhetsredaksjon, en sportsredaksjon og en kulturredaksjon. De andre avdelingene kan være en økonomiavdeling, en annonseavdeling og en distribusjonsavdeling. Jo mindre avisa er, jo mindre spesialisering finner vi.
Vi skal konsentrere oss om den redaksjonelle siden.

Redaksjonen
Den typiske avisredaksjonen består av ansvarlig redaktør, journalister, fotografer og en vaktsjef. Det finnes redaksjoner der en person har alle disse rollene.
Redaktøren er ansvarlig for alt som står på trykk i avisa. Dvs. at redaktøren har siste ord hvis det er tvil om de skal trykke noe eller ikke. Redaktøren er også juridisk ansvarlig for det som står på trykk, og kan straffes eller saksøkes hvis avisa går for langt. Noen aviser har i tillegg redaktører for hvert av de viktigste emneområda, dvs. en nyhetsredaktør, en sportsredaktør, en kulturredaktør og en nettredaktør.
I praksis ser ikke redaktøren alle artikler før de blir trykt. Redaktøren må stole på sine underordna, at de er i stand til å gjøre de riktige valga. Her kommer vaktsjefen inn. Det er den daglige lederen i redaksjonen, som bestemmer hvilke saker avisa skal dekke og fordeler jobbene til journalister og fotografer. Dette skjer på et redaksjonsmøte, der redaksjonen diskuterer hvilke saker de skal dekke. Hver enkelt journalist har oppdatert seg på nyhetsbildet og stiller med noen saker han eller hun har tenkt å dekke, men det er vaktsjefen som har siste ord. Noen ganger må en vaktsjef bare si ”Dropp den, du må dekke denne saka.” På redaksjonsmøtet blir også sakene prioritert. Hva skal være hovedoppslag, og hva skal være forsideoppslag. Hva skal de droppe, og hva kan vente til neste dag?
På slutten av dagen går alt journalistene har skrevet til desken. Der sitter vaktsjefen og har den store oversikten. Han har fulgt med på nyhetsbildet gjennom hele dagen, også i andre medier, og veit hvilke saker som er viktige. Han veit hvor mange sider avisa skal være. Både stofftilgangen og annonsetilgangen påvirker sidetallet. Vaktsjefen leser gjennom artiklene og strammer opp artikler som er for lange eller der språket ikke er bra nok. Overskriftene bestemmes også her, men journalistene har naturligvis kommet med sine forslag. I en større avis sitter det også redigerere på desken. Så blir avissidene satt opp, eller brukket om. Tidligere ble dette gjort på papir, men nå gjøres det på datamaskiner. Tidligere var det et klart skille mellom den tekniske avdelingen og journalistene, men datarevolusjonen medførte at dette skillet ble viska ut. Nå kan journalistene eller vaktsjefen sjøl sette opp artiklene på sida.

Skoleavisa
Sjøl om den avisa vi lager er liten sammenligna med en dagsavis, så gjelder de samme etiske reglene. Vi har også det samme ansvaret. Dette skal vi lære mer om i kapitlet om presseetikk. Den egentlige ansvarlige redaktøren for skoleavisa er rektor, fordi rektor har ansvaret for alt som blir gitt ut i skolens navn.
Vi må også tenke hvem som er vår målgruppe. Det må vi alltid gjøre når vi skal skrive noe (eller lage en film eller et radioprogram for den del). Hvilke emner vi tar opp i skoleavisa, er langt på vei bestemt av hva målgruppa er interessert i, eller hva som er viktig for målgruppa.
Husk også at innholdet i skoleavisa skal være aktuelt når avisa kommer ut, ikke når du begynner å arbeide med den. Å gjøre ferdig ei skoleavis tar som regel en stund. Jobber du med nettavis, kan du oppdatere den jevnlig, etter hvert som artiklene blir ferdige.