Innspillings- og avspillingsutstyr

Filmstaden_2008g.jpg
Vi kommer kanskje ikke til å bruke denne typen kamera
Videokameraer og filmredigering har gått gjennom en rivende utvikling de siste åra. Digitale videokameraer er en relativt ny oppfinnelse, så fram til 90-tallet brukte både filmskapere og amatører analoge kameraer.

Et tradisjonelt filmkamera eksponerer bildene på en lang filmstrimmel. Så må filmen framkalles i et mørkerom. Deretter kan du holde filmstrimmelen opp mot lyset og se de faktiske bildene med egne øyne. Profesjonelle filmkameraer fungerte slik. Det gjorde også de første amatørkameraene, såkalte smalfilmkameraer.

Når du skulle se filmen, ble filmen projisert på et lerret, på lik linje med lysbilder. Forskjellen er at en filmframviser viste 24 bilder pr. sekund. Når vi ser enkeltbilder så fort, greier vi ikke få med oss enkeltbildene, og oppfatter det som bevegelige bilder.

På 70/80-tallet erstatta det analoge videokameraet smalfilmkameraet for amatører. Videokameraet lagrer informasjonen som magnetstriper på et magnetbånd. Da kan en ikke lenger holde filmen opp mot lyset og se enkeltbildene. En kan heller ikke bruke en filmprosjektor til å vise bildene. I stedet må en bruke en videospiller til å lese av magnetstripene. Standardformatet for video var VHS, som ikke hadde veldig god billedkvalitet. Derfor ble ikke VHS brukt til annet enn privatmarkedet. Betasystemet hadde bedre bilder, men tapte i kampen mot VHS tidlig på 80-tallet. Det fantes også andre formater, som f. eks. Super-VHS, Video 8 og Hi 8.

På 90-tallet ble alle disse formata erstatta av digitale lagringsmedier. De første åra var Mini-DV-kassetten nesten enerådende på hjemmevideomarkedet, men nå finner vi både harrddiskbaserte og flashminnebaserte videokameraer i tillegg. Noen tar også direkte opp på en DVD. Fordelen med kameraene som ikke er kassettbaserte, er at du kan hente inn filmene direkte fra kameraet som datafiler. Profesjonelle filmskapere bruker også digitale kameraer.

Som avspillingsutstyr er DVD-spilleren nå i ferd med å bli avleggs, bare 5 år etter at den endelig forviste VHS-spilleren til skraphaugen. De siste åra har vi hatt en reprise av kampen mellom VHS-formatet og Betaformatet på 80-tallet. Nå ser den ut til å være avgjort, da et klart flertall av filmselskapene har valgt å gi ut sine filmer bare i Blue-ray-formatet. Dermed sitter alle som har kjøpt seg dyr HD-DVD-spiller med skjegget i postkassa.