KOMMUNIKASJON
Ordet kommunikasjon kommer av latinsk ”communicare,” som betyr ”å gjøre felles.” Ordet brukes hovedsakelig i to betydninger i moderne norsk. Den ene
pTomArnold_ShelbyRoos_Prpho.jpg
Hvilken holdning har Tom Arnold til sitt framtidige samliv med Shelby Roos? Lee Roth / RothStock / PR Photos
handler om transport og den andre om formidling av informasjon, ideer og synspunkter.
Det er naturligvis den andre betydningen som er interessant for oss. Kommunikasjon handler om kontakten mellom mennesker.

Kroppsspråk
Som mennesker kommuniserer vi hele tida, og ikke bare gjennom hva vi sier. Vi kommuniserer også gjennom vår måte å oppføre og bevege oss på, det såkalte kroppsspråket.

Hvis vi snakker med flere mennesker på en gang, hvem vender vi oss mot? Hvem henvender vi oss til? Hvem ser vi på? Slik formidler vi ubevisst hvem som er viktige for oss.

Står vi med hendene folda over brystet, er dette ei lukka stilling der vi stenger folk ute. Smil, blunking, et heva øyenbryn. Alt dette er kommunikasjon. Som regel sier dette noe om vårt forhold til det vi sier, eller vårt forhold til den vi snakker til.

Tonefallet vi bruker når vi snakker, er også kommunikasjon. Det er ikke likegyldig hvordan du sier ”Jeg elsker deg!” Faktum er at hvis det ikke er samsvar mellom kroppsspråk/tonefall og innholdet i det vi sier, så er det kroppsspråket vi trur på. Prøv å si ”Jeg elsker deg!” til noen med likegyldig stemme og et lukka eller avvisende kroppsspråk. De kommer garantert ikke til å tru på deg.

Når kroppsspråket ”benekter” det vi sier med munnen, kaller vi det dobbelkommunikasjon.

Punk_Red_Mohawk_Morecambe_2.jpg
Hvilke signaler sender punkere ut? Foto: Rainer Theuer
Også de klærne vi bruker er en form for kommunikasjon. Hårklipp, tatoveringer osv. likeså. Slik kommuniserer vi noe om hvem vi er og hva slags gruppe vi hører til. En Metallica-t-skjorte er ikke bare en Metallica-t-skjorte, den sier også noe om personen som har den på. I en del tilfelle signaliserer også antrekket hvilken gruppe vi ikke tilhører. En punker signaliserer både tilhørighet til gruppa punkere og avstand til andre grupper, for eksempel gruppa middelaldrende dresskledde streitinger.

En sosial aktivitet
Kommunikasjon forutsetter også et fellesskap. Vi kommuniserer ikke i et vakuum, det skjer alltid i forhold til andre mennesker. Det er en sosial handling.

Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon
Det er vanlig å skille mellom personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon er kommunikasjon mellom to eller noen få personer. I personlig kommunikasjon vil personene veksle på å være sendere og mottakere. Det vil si at vi snakker om toveis kommunikasjon. Teknologi kan være involvert, for eksempel i en telefonsamtale, men det er ikke en forutsetning.

Massekommunikasjon er kommunikasjon der en eller få avsendere formidler et budskap til mange mottakere. Dette er enveis kommunikasjon. Denne kommunikasjonen foregår ved hjelp av et medium og krever bruk av teknologi.

Det er flere forskjeller mellom de to typene kommunikasjon. I massekommunikasjon møtes ikke sender og mottaker ansikt til ansikt, dette er indirekte kommunikasjon. I personlig kommunikasjon kan sender og mottaker møtes ansikt til ansikt, men det skjer ikke alltid. Personlig kommunikasjon kan altså være direkte, men må ikke være det. En annen forskjell er at mottaker får mye mindre tilbakemelding i massekommunikasjon. Tenk bare på hvordan du kan justere deg i en samtale ved å følge med på ansiktsuttrykket til den du snakker med. Det er jo lett å komme i skade for å si noe dumt, og noen ganger skjønner du at du må presisere eller forklare hva du egentlig mente. Denne muligheten til å fange opp slike ikke-verbale signaler har du ikke i massekommunikasjon.

Det finnes jo personlig kommunikasjon der vi mister dette elementet, for eksempel telefonsamtaler, SMSer, brev og e-mailer. Disse kommunikasjonsformene blir derfor mindre personlige, noe som sjølsagt har både fordeler og ulemper. Det følelsesmessige aspektet blir tona ned.

Massekommunikasjon
Massekommunikasjon er typisk sett enveiskommunikasjon. Senderen er sender, mottaker er mottaker, og de bytter ikke på. Sender er også ofte profesjonell, og teknologi er en forutsetning for massekommunikasjon. Mottakerne er en stor, ofte uensarta gruppe som vanligvis ikke kjenner hverandre. Sender har ellers ingen eller liten kontakt med mottakerne. Likevel har de fleste medier en god del kunnskap om hvem mottakerne er, gjennom for eksempel seer-, lytter- eller leserundersøkelser. Mottakerne blir ofte omtalt som målgruppa.

Massekommunikasjon er altså både teknologien og de organisasjonene som produserer og sprer budskap til mange mottakere som tar imot budskapet samtidig eller omtrent samtidig.

Det finnes mange typer medier. Aviser, radio og fjernsyn blir ofte kalt basismedier fordi de tradisjonelt har vært de viktigste informasjonsmediene. De siste åra har vi sett en stor forandring i dette bildet, og nettbasert informasjonsformidling har forandra mediebildet grunnleggende. Vi skal konsentrere oss om disse mediene i år, men vi skal ikke glemme at det finnes andre medier som ukeblader, tegneserier, bøker, CDer og DVDer.

En kort historisk oversikt
Vi tar ofte skriftspråket og lesekunsten for gitt, men det er slett ingen sjølsagt ting at folk kan lese og skrive. For det første kom talespråket lenge før
LS_stort.jpg
Eksempel på bonde. Bilde fra stortinget.no
skriftspråket. Det vil si at gjennom mesteparten av menneskehetens historie eksisterte det ikke noe skriftspråk. De eldste skriftspråka oppsto i Midt-Østen for cirka 5000 år siden. De eldste runeinskripsjonene i Norden er ca. 1500 år gamle. Lenge var skrivekunsten forbeholdt den verdslige og religiøse eliten.
Det var ikke før på 1800-tallet at leseopplæringen skjøt fart i Norge. Og fremdeles er store deler av jordas befolkning analfabeter.

En regner ofte tida fram til 1850 som jordbrukssamfunnet. Denne perioden var prega av lite teknologi og små endringer fra generasjon til generasjon. Vanlige menneskers horisont var dalføret eller bygda. De hadde små kunnskaper om verden utafor. Overføring av kunnskaper skjedde muntlig, fra foreldre til barn.

En av de viktigste endringene i perioden er boktrykkekunsten, som ble oppfunnet av tyskeren Johann Gutenberg rundt 1450. Nå ble det for første gang mulig å masseprodusere et budskap. Dette forandrer maktstrukturene i samfunnet grunnleggende. De lesekyndige blir en ny maktfaktor i samfunnet. Dette er starten på den prosessen som noen hundre år seinere førte til demokrati som styreform.

I industrisamfunnet blir teknologi en viktig faktor. Vi snakker nå om perioden mellom 1850 og 1950. Nå blir vareproduksjon, transport og informasjonsformidling mer effektiv. Leseopplæringen skyter fart. Telegraf- og telefonnettet bygges ut i løpet 1800-tallet. Jernbanenettet likeså. Dampskipsruter etableres. Utover 1900-tallet kommer bilen, film, radio og tv, sjøl om regulære tv-sendinger ikke kommer i gang i Norge før 1960.

Tida etter 1950 blir av mange kalt informasjonssamfunnet eller mediesamfunnet. Den teknologiske utviklingen går raskere og raskere. Tv ble oppfunnet på 20- og 30-tallet, men det var ikke før 1950 mediet begynte å få noe gjennomslag. PCen dukka opp rundt 1980, og internett fikk sitt gjennombrudd i 1995. Bare på disse få åra ser vi hvor mye som har forandra seg, og hvor mye vi tar for gitt nå¨.

Trenden
Det som skjer nå, er at nettet 2.0 er i ferd med å ta over etter nettet 1.0. Det som er nytt, handler i hovedsak om interaktivitet. Internett var en revolusjon når det kom, fordi mange flere nå fikk adgang til å offentliggjøre sitt eget materiale. I nettet 1.0 var en avhengig av sin egen kanal å gjøre det på, en måtte ha sin egen nettside. I nettet 2.0 er ikke lenger det nødvendig. I blogger, for eksempel, kan en gå rett inn og skrive sine egne kommentarer til det som ligger der. Slik blir en blogg en løpende diskusjon mellom alle som ønsker å delta. Denne muligheten er helt ny i massemedia.

Kommunikasjonsmodeller
Denne modellen er en skjematisk framstilling av kommunikasjonsprosessen. Den ble utarbeida av Shannon og Weaver for et telefonselskap under den andre verdenskrigen. Målet var å oppnå mest mulig effektiv kommunikasjon.

Poenget er dette. Du har en avsender, som har en ide eller en tanke. Altså noe han ønsker å formidle til noen annen. Denne andre personen er da mottaker. Avsender formulerer så denne tanken til et budskap, han lager for eksempel en setning. Dette budskapet kan like gjerne være et dikt eller en film i stedet for en setning. Så blir dette budskapet formidla til mottaker gjennom en kanal. Noen ganger er denne kanalen et teknologisk hjelpemiddel, som for eksempel en telefon eller en radiosending, men det kan også være at de står ansikt til ansikt og snakker.

Mottaker tar imot budskapet og tolker det. Noen ganger kan det oppstå misforståelser. Disse kan avsløres og rettes opp ved å gi feedback, dvs. at mottaker for eksempel spør ”Mener du da at…?” Hvis mottaker har misforstått, så kan avsender klargjøre budskapet sitt.

Støy
Det er mye som kan forstyrre kommunikasjonsprosessen. Alle mulige forstyrrelser kaller vi støy. Det gjelder altså ikke bare lyd som forstyrrer. Støyen kan ligge over alt i kommunikasjonsprosessen. Hvis for eksempel avsender snakker utydelig eller snøvler, så kan det forstyrre kommunikasjonsprosessen. Dette er støy. Hvis mottaker er opptatt med et dataspill, så kan det forstyrre kommunikasjonsprosessen. Dette er støy. Dårlige tv-signaler er også støy. Det finnes mange flere eksempler på dette.

Det finnes også en annen type kommunikasjonsmodell. Den heter tekstmodellen. Den legger større vekt på mottaker som aktiv deltaker i kommunikasjonsprosessen. Fokus her er på teksten. Merk at vi bruker det utvidede tekstbegrepet der alle ytringer uansett form er en tekst, så filmer og radioprogrammer er for eksempel også tekster. Uavhengig av hva en forfatter mener med det han skriver, eller hvilket budskap en filmmaker prøver å formidle, så tolker leseren eller seeren teksten sjøl. Det er ikke alltid mottaker legger det samme i en tekst som avsender gjør. Denne modellen fokuserer på hvordan mening blir skapt.

Semiologi
Semiologi er læren om tegn. Det som kjennetegner et tegn, er at det betyr noe, dvs. at du har en fysisk størrelse som viser til noe anna enn seg sjøl. Alle tegn har en form og et innhold. Språket er et system av tegn som vi bruker til kommunikasjon. Ordet ”ku” er et tegn. Det har en form, dvs. at vi kan se hvordan ordet ser ut når vi skriver det, og vi kan høre hvordan det høres ut når vi skriver det. Men ordet ”ku” har også en betydning. Det refererer til et bestemt husdyr som vi bruker i melkeproduksjonen. Så ordet ”ku” har både en form (det skrives og uttales på en bestemt måte) og det har et innhold (det betyr noe, det har et meningsinnhold). Altså er det et tegn.

Amerikaneren Charles Pierce deler tegn inn i tre typer. Det er ikon, der tegnet ligner på objektet, for eksempel en tegning av ei vifte på vifteknappen i en bil. Så har vi indeks, der det er en sammenheng mellom tegnet og objektet, for eksempel kan tegnet være et resultat av objektet, slik en sterk kløe kan tyde på at vi har fått et myggstikk. Til sist har vi symbol. Der er det ingen logisk kobling mellom objektet og tegnet. Ord er gode eksempler på det. Det er ingen logisk grunn til at vi skal kalle den tidligere omtalte melkeprodusenten ”ku.” For eksempel heter den ”cow” på engelsk og ”vache” på fransk, og det fungerer like bra.


ToBra/JaO